Datalagringsdirektivet

Det har vært mye snakk om datalagringsdirektivet den senere tid; ett direktiv som allerede ble utarbeidet og lansert rundt omkring i Europa i 2006. Jeg så tidlig at dette var noe som trolig ville bli tatt opp av norske myndigheter også – av den simple grunn at man ofte lar seg blende av skremselspropaganda og de store ord. Det er akkurat dette man nå også ser mer og mer av i nyhetsbildet; de som er for direktivet roper ut om terrorisme og hva verre er; mens de som er i mot direktivet tar til motmæle om underkuing og drar referanser til George Orwell sin bok ”1984”.

Ja, jeg er på langt vei enig i at det er nærmest utopisk av styresmaktene å tro at et slikt direktiv vil være til stor hjelp; jeg vil driste meg til å påstå at dette direktivet vil ikke gi noe særlig mer datagrunnlag som er brukendes, rent bortsett fra de kriminelle som er for dumme til å forstå at skal man først utføre slike handlinger, bør man i det minste tenke seg om på hva slags kommunikasjonsmedier man benytter seg av.

De hardbarkede som de så gjerne vil ta med dette direktivet er allerede lysår foran de i utvikling. For lengst så er kommunikasjon flyttet over på utenlandske e-post servere, gjerne da plassert i land som har enten dårlige eller ingen regler mot internett og dets bruk. Her snakker vi da også selvfølgelig om teknisk innsikt slik at e-post – i den forstand man benytter seg av et slikt avleggs kommunikasjonsmedie så foregår dette kryptert og man er da avhengig i at nøkkelen er enkel, eller at man faktisk får tak i en terminal som er pålogget og aktiv og kan hente ut informasjonen man trenger fra denne.

Man vil selvfølgelig ikke benytte seg av telefoner som er registrert i ens navn, men heller gå ut på det svarte markedet og få tak i telefoner som ikke kan spores til noe navn, og det har man jo sett fra forskjellige episoder både her til lands og i utlandet at kriminelle bruker telefoner, for så å kaste de etter bruk; hva er da nytten av å kunne lagre informasjon som ikke kan relateres til noen eksakte personer?

Når man likevel er innepå en slik vei så er det nærliggende å tro at man har innført komplett kryptering av data som lagres lokalt, og at man da benytter seg av de anonymiseringstjenestene som f.eks TOR til å skjule sine spor på internett. Er man paranoid nok så vil man saktens sikre seg på enda ett plan ved å rute trafikken igjennom forskjellige proxier fordelt på forskjellige land.

Hvorfor tror du at det som er på vei til å bli et større problem er stjålne identiteter? Før i tiden så ble dette ofte brukt til å handle i en annen sitt navn og slike ting; men nå sitter de kriminelle på store mengder data om deg og meg; som de ikke går av veien for å bruke når de har noe de trenger å få gjort. Vi har åpne nettverk som uvedkommende kan benytte seg av, vi er løsslupne når det kommer til å publisere informasjon som kan misbrukes av andre i alle slags medier; om da direktivet blir innført tror jeg nok ikke det er lenge før vi hører på nyhetene at stormtroppene banet seg vei inn i et hus og tok med seg laptopen som damen på 70 har anskaffet seg for å følge litt med i verden.

Finnes det noen gode sider med direktivet? Ja selvfølgelig – det vil jo bane vei for at småkriminelle som hverken innehar den tekniske kompetansen til å gjennomføre kommunikasjon uten at dette kan spores eller er for dumme til å forstå nytteverdien av det blir fanget opp. Men hva hjelper vel det? Politiet her til lands har jo ikke ressurser til å straffeforfølge eller følge ppp alle de småkriminelle, så da blir vel saken henlagt.

I stedet så vil man over tid og med flere og dypere utvidelser av direktivet til slutt sitte med all slags data om deg og meg. Data om deg er ikke så interessant og skremmende når det blir plukket opp sporadisk; men tanken på data satt i system er skremmende. De snakker om hvor god hjelp det vil være for de å følge med på kriminelle miljøer; men hva skjer om disse dataene blir lekket ut til akkurat disse kriminelle miljøene; da sitter de plutselig på informasjon som man slettes ikke ønsker at de skal ha.

Direktivet hadde kanskje gjort sin nytte på 90 tallet når internett ikke var så utbredt; men i dagens samfunn og med de teknologiske hjelpemidler man har i dag, så leder det ikke til noe annet enn kriminalisering av den enkelte borger. Hvorfor skal du og jeg akseptere at man skal kunne følge med på hva du har gjort på internett og på telefon det siste året? Hadde man enda hatt en konkret nytteverdi så kunne man kanskje godtatt deler av det.

Norge får nok sin del av terroradvarsler også; men å tro at vi kan unngå terror her til lands også, og at datalagringsdirektivet vil være til stor hjelp for å unngå dette; det vil være det samme som å tro at man kan være venner med alle rundt seg. Slik fungerer nok ikke verden. De prøver å poengtere at man vil være bedre rustet med et slikt direktiv; men da slår det meg at de neppe kan kjenne sine egne lover. Loven åpner allerede for at man kan fryse den informasjonen man trenger fra for eksempel mobiloperatører eller internettleverandører. Hvorfor ikke bruke disse lovene som allerede er der for akkurat dette formålet?

Nei; her bør de ansvarlige sette seg ned og lese seg opp om den teknologiske verden vi lever i nå. Direktivet har gått ut på dato; og kanskje kan man si det samme om de som så kraftig arbeider for innføringen av dette direktivet også.

Datalagringsdirektivet, eller skremselsdirektivet trenger vi ikke, hva vi derimot trenger er oppegående personer i regjering og styringsmakter som klarer å tenke lenger frem enn til neste valg. Vi lever i en verden som utvikler seg stadig raskere; på tide å gå om bord i dette toget og bli med inn i fremtiden – hadde nå bare togene i Norge vært holdt ved like.

Vil du vite mer? Sjekk nettsiden Stopp Datalagringsdirektivet. Les direktivet i sin helhet hos regjeringen – merk – dette er på engelsk.