Open Graph, eller hvordan vi mistet oss selv

For en stund tilbake så annonserte Facebook at de hadde store planer for hvordan de mente at nettverdenen ville se ut i fremtiden; med enkeltpersonen i fokus – med navn Open Graph. Spennende tankegang men likevel en skremmende idé. Tanken bak dette er jo å gjøre gapet mellom deg som enkeltperson og den informasjonen du mest sannsynlig har interesse av på nettet. Ikke langt unna måten Last.fm fungerer på hvor man etter litt bruk får skreddersydd musikkanbefalinger til deg som person.

Hadde det bare vært så vel. Facebook sitter på langt mer data om deg og meg som brukere enn noen annen nettside i verden. Ja, noen vil sikkert påstå at Google har mer informasjon, men Facebook har informasjon satt i system. Trolig har nok også Google mye informasjon satt i system men enn så lenge så benyttes det ikke i tilsvarende grad. Med denne nye tankegangen så kan jeg plutselig begynne å få reklame basert på at jeg trykte ”Jeg liker” på en kommentar om Freia sjokolade. Kanskje ikke skremmende, men hvorfor skal ett firma kunne hente ut informasjon om hvem som liker deres produkter for så å konsentrere seg om disse?

Hva med personvern? Facebook har jo allerede gjort det klart at de har rettigheter til både det ene og det andre når det gjelder informasjon som du publiserer, og det er jo ikke lenge siden det ble fastslått ved dom (riktignok i Danmark) at bilder du legger ut på Facebook som da er åpne for alle, kan benyttes av aviser uten innhenting av tillatelse. Selvfølgelig kan man jo gå inn og endre sine egne personinnstillinger for å lukke ned for akkurat dette, men dette er jo bare begynnelsen.

Informasjon om meg som person kan nok enkelt bygges sammen ved hjelp av søk på Google og andre søketjenester, men tanken på at man etterhvert får databaser hvor da alt av informasjon om deg er satt i system, ja da begynner jeg å bli skremt. Veien er da plutselig veldig kort for personer med skumle tanker til å kunne få tak i nok informasjon til å skape kaos av en annen verden. Det er jo da enda mer skremmende å vite at Facebook legger til rette for at denne teknologien skal kunne benyttes av enhver nettside som har behov for å tilrettelegge informasjon for den besøkende.

Ja, det teknologiske aspektet ved dette er spennende og selvfølgelig hadde det jo vært strålende at jeg bare ved å besøke Amazon fikk opp bare de varene som for meg var interessante, være seg bøker eller filmer; hadde dette skjedd automatisk ville det jo vært morro – men personvernmessig så er dette en farlig tanke. Nei, da syntes jeg det er langt bedre at man heller gjør en mellom-integrasjon; ved å benytte seg av funksjonaliteten NÅR brukeren ber om dette selv. Eksempelvis ved at man logger seg inn på Amazon, og kan da få muligheten til å la Amazon hente ut informasjon om deg som bruker for å skreddersy innholdet.

Da ville i allefall vi som brukere hatt noenlunde kontroll på hvem vi tillater skal kunne få informasjon om oss. Facebook og Google innehar mye informasjon, men de innehar også mye ansvar for den informasjonen de besitter; man får håpe at de også ser fallgruvene ved å systematisere informasjonen og ikke bare på de økonomiske fordelene.

Jeg venter med gru på den dagen vi har Goobook tett integrert med myndigheters trang til overvåkning og automatisk konto med krav om bruk fra du er født. Det er ett paradoks at man da i dagens samfunn finner både George Orwell og hans bok 1984 som sider på Facebook.

Jeg liker privatliv jeg, kanskje skal jeg opprette en gruppe på Facebook for akkurat det?