Hvordan kjøpe lykke?

Dette er et potensielt veldig bredt tema men jeg kan allerede si at du vil ikke finne noen referanser til store luksusbåter, raske biler eller penthouseleiligheter her. Lykke for meg er mer enn hva man kan oppnå av luksus, men mer av hva du kan oppnå for deg selv mentalt. Kanskje kan du føle at du har mer lykke i det momentet du kjøper bilen alle i nabolaget vil snu seg etter, men hva hjelper det om du aldri har tid til å nyte den? Derfor kan man spørre seg, er det egentlig mulig å kjøpe seg lykke?

Det mest åpenbare valget du har, er å investere i tid. Har du mer tid til deg selv, vil du også nødvendigvis ha mer tid til å gjøre noe du selv ønsker og liker – derfor vil du også ha muligheten til å være mer lykkelig. Tid er vanskelig i vår tid, fler og fler havner i den såkalte tidsklemmen hvor man knapt har tid til å gjøre noe som helst. Det er et poeng i vårt samfunn at man har den konstante gnagende følelsen at man må oppnå noe mer, man må klare å komme seg ett hakk høyere enn naboen.

Kanskje det er her man bør starte, er det nødvendig å jobbe 15 timers dager? Kan du klare deg med litt mindre fin bil og heller jobbe normale tider? Hva vil føles bedre for deg, at du har brukt 15 timer på jobb, eller at du har brukt 5 timer på familien? I dagens samfunn er det fullt mulig å kjøpe seg mer tid utover det å akseptere at man ikke blir den som får topplønn, man kan også bruke noen kroner på å få folk til å vaske for seg, man kan like fullt også få folk til å handle for seg, rydde for seg og blogge for seg. Nå sier jeg ikke at dette er løsningen, men når man ser hvor lite tid folk som har kommet seg frem i arbeidslivet har til rådighet, kan dette være noe man kan se på.

Det er jo ett paradoks at man ofte ser at personer med mer normal inntekt og mer fritid ofte virker mer lykkelige enn de som sitter på store grunker med penger, men aldri tid til hverken å bruke de eller å pleie vennskap. Selvfølgelig kan man kjøpe vennskap, men hvor lenge varer det? Knapt nok frem til seddelbunken er brukt opp. De som virkelig kjenner på det å bli nedprioritert er våre barn; og til å illustrere dette har jeg følgende historie til ettertanke; det er lenge siden jeg kom over denne og jeg husker ikke lenger hvem som er den originale skribenten eller hvor jeg fant den, men like fullt – her er en historie om tid sett fra ett barns ståsted.

Til ettertanke

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn.

Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger? Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger

Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet.

Sover du, gutten min? spurte han.

Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.

Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne. Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.

Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss? Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

Spør deg selv, hva vil jeg med tiden min, så kan du nok allerede der finne punkter i livet som trolig kan føre til at du føler deg mer lykkelig.

En annen viktig ting man må fokusere på er hjernen; det finnes svært få ting man kan investere i som vil gi deg så mye som hjernen. Ikke nøl med å bruke penger på bøker, filmer, utdanning, musikk og språk for å nevne noen faktorer. Ved å fylle på med informasjon til hjernen så vil man også føle at man får til noe, man vil føle at man mestrer noe og derfor også ha bedre grunnlag for å føle lykke. Det er som Plato så ettertrykkelig sa; ”Kunnskap er mat for sjelen”. En god utdannelse gir ett godt grunnlag for en god jobb, noe som igjen gir deg muligheten til å kjøpe tid.

Det er heller ikke til å glemme at selvom man ikke er religiøs så har alle mennesker behov for å føle håp, håp om at man klarer det man setter seg fore, håp om at menneskene rundt en vil ha det bra, eller rett og slett føle håp for det som skjer rundt en. Kanskje føler man at man allerede har det ganske godt med seg selv, for familien og de som står rundt en, men at man føler at livet kunne vært brukt til mer? Hva med å gi håp til dine medmennesker?

Man kan begi seg inn på veldedighet både i inn- og utland noe som vil gi håp for mennesker både lokalt og globalt, samtidig med at man får en god følelse av at man prøver å gjøre en liten forandring for noen der ute. Selvfølgelig skal man ikke kimse av den jobben som Røde Kors, Leger uten grenser og andre veldedige organisasjoner gjør, men det er vanskelig å se hva man selv bidrar med i slike store skalaer.

Da er det enklere å gå inn på mikro-lån, til eksempelvis Kiva.org hvor man enkelt kan investere i små bedrifter og ideér rundt omkring i den tredje verden. For deg så er kanskje ikke 1.000 kroner så veldig mye, men i Afrika kan de 1.000 kronene være nok til å få på plass en bedrift. Du får da tilbakemeldinger på hvordan dette går, hvordan dette utvikler seg og du kan når mikrolånet er tilbakebetalt (samt de renter du tjener på lånet) gå inn i en annen bedrift og hjelpe til der. Før du aner det, har du kanskje vært behjelpelig til å stable på bena 10 bedrifter; bedrifter som i første rekke setter mat på bordet til de familiene som er med, men som over tid kanskje ansetter folk og man skaper da en domino effekt.

Føler du at du får like mye igjen for å gi donasjoner til store organisasjoner?

Moralen er, ta deg tid til deg selv, de rundt deg og senk kravene til hva du føler du må ha. Det hjelper lite å sitte med dyre biler, store hus og all verdens penger, til syvende og sist så vil du uansett vandre heden hen, og hva har du da fått ut av livet? Utvikle deg selv, ta deg tid til å gjøre det du føler er viktig i livet, og ikke minst – har du muligheten, ta deg bryderiet med å hjelpe de som ikke har vært like heldige som deg selv.

Kanskje burde tittelen heller vært, hvordan omprioritere for å få mer lykke; men uansett hvordan man snur og vender på det – så kan penger være både grobunn for lykke og det kan være grunnen til at man ikke er lykkelig. Hvordan du opplever det, vil være opp til deg selv og opp til de menneskene som er rundt deg.