Menneskelig å gjøre feil

Det har kommet frem at administrasjonssjefen i statens autorisasjonsnemd, Liv Løberg har begått kardinalsynden med å lyve på CV om utdannelse og erfaring. Selvfølgelig noe som absolutt ikke skal skje og helt klart noe man skal slå hardt ned på. Det som er ekstra graverende i dette tilfellet er at dette har pågått i så lang tid, det er bevist gjort for å skaffe seg toppstillinger og førte henne inn i en stilling hvor hun selv skal unngå at mennesker skal få stillinger i helsevesenet som ikke har de nødvendige kvalifikasjoner.

Så hvordan kan dette skje? Nå er det jo en gang slik i dette landet at heldigvis så tenker de fleste godt om de mennesker man møter. Ærlighet står sterkt her til lands, og det er også slik det bør være. Mistro fører aldri noe godt med seg og derfor bør man jo også tro det beste om andre frem til det motsatte er bevist. Dog, når det er sagt så vil jeg også spørre hvorfor ingen i løpet av de forskjellige karrierestegene hun har tatt har klart å gjennomføre noe så elementært som referansesjekk.

Her er det snakk om en person som har fått en stilling som betyr mye ansvar, ikke bare for seg selv og sine ansatte – men til syvende og sist deg og meg. Det er dette organet som skal sikre at vi er sikret god og kvalifisert hjelp når vi blir syke, hvordan kan man da føle seg trygg når man da ser at de som er satt til å lede dette selv ikke innehar den nødvendige kompetansen. Skremmende er vel det første ordet som kommer inn i hodet mitt.

Akkurat nå har media fått mye å fråtse i og mens da journalist-gorillaene står og rister i trærne for å se hva slags bananer som faller ned, så dukker det opp flere og flere skjeletter. Men det er også her man kanskje burde stoppe og tenke seg litt om. Man må ikke glemme at det midt oppe i alt sammen sitter mennesker som nå har det alt annet enn godt. Det er bra at man får slike eksempler dratt frem i media for å unngå at andre tørr å ta den samme sjangsen, men det er også ett menneskelig hensyn som må taes oppe i dette.

Personlig syntes jeg at det gikk for langt når media slår opp med store krigstyper hva forhenværende sjefer måtte mene om henne nå som dette har kommet frem. Jeg vil neppe tro at noen av de vil si mye godt om henne etter at slike ting er kommet frem. Hvorvidt kritikken er berettiget eller ei har egentlig ingenting å si, all objektivitet ramlet ut av vinduet i det momentet hun, som en offentlig person, ble tatt med buksene nede og hendende dyttet langt ned i kakeboksen.

Men så er det jo det da, hun har innehatt en kritisk stilling, en administrativ stilling og dette har pågått i mange, mange år – så kanskje tilgir det media til en viss grad? Jeg vet ikke, for meg så syntes det hele som en alvorlig situasjon som media nå har gjort mer eller mindre til ett offentlig likskue. Husk, selvom Liv Løberg har tråkket så dypt i salaten som det går ann å få gjort, så er det fremdeles en familie som står rundt, det er fremdeles andre personer involvert.

Ja, hun har gjort noe som hun absolutt ikke burde gjort, straffen som kommer vil være fortjent, men samtidig så har nok straffen også fått en ekstra dimmensjon ved at media også har trukket frem alle vinklinger som kan tenkes å gjøre situasjonen enda mer vanskelig.

Hva syntes du? Hvor bør grensene gå når media får slike personlige tragedier servert på sølvfat?