Korrupsjon og gavmildhet

I det siste har det vært slått stort opp i forskjellige media rundt problematikken gaver og korrupsjon. Flere statsråder har blitt trukket frem som at dette har vært korrupsjon i stor skala. Men hvor går streken for korrupsjon? Det er jo allerede trukket frem at det i mange sammenhenger ville vært nærmest umulig å ikke ta i mot gavene, og derfor taes også gavene i mot. Når det da samtidig er vanlig praksis i mange land rundt omkring i verden å gi gaver, så sier det seg selv at det etterhvert blir ganske mange gaver å holde styr på.

Noen firmaer har den praksisen at ansatte bare kan ta i mot gaver innenfor en viss sum, noe som ikke er en så dårlig idé – men når summen er satt såpass lav at det er ett fåtall av gaver som faktisk faller inn under denne, så jobber denne mot sin hensikt. Hva skal man da gjøre? Det må da være en begrensning på antall persiske tepper man har behov for på stortinget?

Selvfølgelig kan dette da også oppfattes urimelig for oss menigmenn som står på sidelinjen og godter oss over enda flere ”avsløringer” for våre folkevalgte. Men glemmer vi ikke en liten sak her. Det er vi som har valgt disse menneskene til å gjøre denne jobben, det er vi som stemmer frem de som da skal skrive lover og opprettholde disse – og her snakker vi da om en jobb som du bortimot aldri har fri fra. Noen goder må man da vel ha lov til å unne seg? Eller hvor skal vi da sette grensen?

Korrupsjon i mine øyne ville vært at Støre og Strøm-Erichsen fikk gaver av en slik kvalitet at dette ble gjort for å få de til å gå med på økonomiske gunstige avtaler for en gitt part. Jeg håper da virkelig at skulle man først vært korrupt hadde man i det minste forlangt litt mer enn noen tepper som er masseproduserte. Nei her syntes jeg det mer vitner om en trang til å få frem noe stoff som kan fylle forsider. Hva er korrupsjon? La oss se på definisjonen;

Korrupsjon skjer når en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. (NHO)

Skulle de tatt i mot gavene? I mine øyne så skulle de det ja. Er det greit å ta de med seg privat? Når lovverket åpner for at dette er greit, så ser jeg heller ingen problem med dette, så fremt da dette selvfølgelig ikke får noen innvirkninger på beslutninger som da skal taes. Hva syntes du selv? Hadde ikke du syntes det ville vært greit at man i det minste har noen goder når man da tross alt jobber hele døgnet i gjennom nær sagt hele året?

Jeg kan neppe se at dette skal være noen stor sak mot akkurat disse statsrådene. Det er andre som har gjort verre og grovere ting under sin embetstid (og i etterkant) – men ser ut som media allerede har glemt hele pensjonssaken hvor da flere på stortinget fikk urettmessig utbetalt alt for mye penger. Dette var en sak der og da, en sak som i mine øyne er langt verre enn en klokke og noen tepper. Nei fokuser heller på noe som er viktig.

Korrupsjon som tema er selvfølgelig viktig, men dette hadde på langt vei greid seg med en liten notis for å skape debatt. La debatten kjøres, sett retningslinjer men for all del – ikke flå bjørnen fordi han tok med seg en ekstra honningkrukke når denne da ble gitt i gave ut av respekt for den jobben som gjøres.