Tempelridder og dataspill

Det er tydelig at rasjonell tankegang forsvant ut av vinduet etter de ubegripelige og monstrøse handlinger som Anders Behring Breivik gjennomførte begynte å sette seg på hjernebarken. Alt som er ukjent, eller i noen som helst form kan virke utrygt blir demonisert – og samtidig hauser media opp stemningen enda mer.

Breivik proklamerte seg selv som en tempelridder og var også, så vidt meg bekjent, medlem av frimurerne. Det at han gjemte seg bak disse grupperingene og sågar også benyttet seg av symbolikk fra disse betyr bare at han virkelig ikke var så intelligent som han gjerne ønsket å stå frem som – rett og slett siden han ikke forstår hva tempelriddere og frimurere faktisk er.

Som orden ble tempelridderne lagt ned i 1307 (og siste stormester brent i 1314). Siden den gang har det vokst frem forskjellige grupperinger som har brukt navnet; men ingen har siden den gang tatt angrepsretorikk som sitt verdigrunnlag. I dag finner man tempelriddere blant annet som en fraksjon under frimurere.

Opprinnelig var de selvsagt mer krigerske, men det ligger også til naturen i hvordan det politiske klimaet var den gangen. Ordenen ble også opprettet for å beskytte, ikke for å angripe – dog retorikken rundt dette kan man debattere i det vide og det brede. Etterhvert som korstogene ble blodigere fikk de også nødvendigvis en hardere linje; fremtvunget av deres arbeidsgivere. Kirken.

Siden den gangen har vi som samfunn kommet langt, ordenen er for lengst borte – dog som nevnt ovenfor lever den under andre navn, og under ulike fraksjoner. Frimurerne er blant de som har den lengstlevende linjen av tempelriddere; men for å kunne bli utvalgt til å ta del i det arbeidet som gjøres som tempelridder – må man (som en av få fraksjoner innenfor frimureriet) være kristen.

Frimurerne generelt har ingen krav til religion; og de ønsker nødig at religion eller politikk diskuteres på deres møter. Der skal alle være likeverdige, uansett bakgrunn. Kanskje var det dette Breivik etterhvert innså når han begynte å få forståelsen for hva frimureriet faktisk var; og kanskje var det også derfor han heller ikke tok noe større del i hva som lå bak dette. Ekstremismen finnes ikke der.

Så hva er en tempelridder i dag? Eller en frimurer? Enkelt forklart er det ikke langt unna å kunne sammenligne dette med grupper du oppretter på Facebook. Det er nettverksbygging av gammel tradisjon. Dette er sågar mennesker som har en tro på grupper som en enhet, de driver filantropisk arbeid og du vil bli overrasket over hvor du kan finne dem i samfunnet.

De arrangerer innsamlinger, opprettholder tilbud som fattighus, de stiller opp på dugnader og bidrar til både fellesskapet her hjemme så vel som på globalt nivå. Som en opprinnelig tempelridder skrider de til verks; og gjør sitt for at de som er dårligere stilt i samfunnet skal kunne ha det bra. De beskytter og tar vare på de svake.

Jeg blir oppgitt over media sin fremstilling; hvor man da fremmedgjør og demoniserer slike grupperinger. Glemmer man ikke da at man også undergraver den jobben alle disse menneskene utfører? Glemmer man ikke at man rakker ned på mennesker som tilfeldigvis kom i kontakt med en syk og gal mann? Men media tenker ikke slik, de vil bare smi mens jernet fremdeles er varmt.

Som om ikke dette skulle være nok har man nå også dratt frem det gamle kortet om at dataspill avler vold. Kjeder som COOP Norge og Platekompaniet faller for fristelsen til å tjene seg opp noen gode skussmål på helt feil grunnlag. Jeg har selvfølgelig forståelsen for at man ønsker å bidra til å gjøre sitt for at ikke slikt skal kunne skje; men dette blir for platt.

Skal man følge denne retorikken må da bibliotekene fjerne alle bøker som omhandler tempelridderne, klesbutikkene må fjerne røde LaCoste-skjorter – vi må også stenge ned alle nettsider som han har – eller kunne hatt tilgang til farlig informasjon; i alle fall bør vi blokkere Facebook for det var jo vitterlig der han bygget opp de nettverkene han hadde behov for.

Nei, dette blir for bredt. Skulle man trukket det dithen at alle som spiller voldsspill potensielt ender opp som massemordere, ja så går Norge en farlig tid i møte. Personlig har jeg klokket inn mange timer foran en skjerm, hvor jeg har levd meg inn i spillet – men jeg klarer da virkelig og koble meg tilbake i samfunnet når spillet er ferdig.

Kanskje var det en medvirkende faktor? Men da kan vi jo også legge ned alle pistolklubber i landet, for dette ville jo helt klart vært en medvirkende faktor – helt klart må vi da også bannlyse alt som heter politikk og religion, for det var jo visselig det som fikk det til å tippe for ham til slutt. Men vi forstår jo alle at slik vil det jo ikke bli.

Det å fjerne spill fra hyllene vil ha samme effekt som man så i USA på 20-tallet når man fant ut at man skulle bannlyse alt av alkohol. Resultatet ble omfattende undergrunnsaktivitet, og nå som man ser en klar positiv fremgang rundt piratkopiering vil jo dette bare være med på å føre tingene tilbake til slik de var på begynnelsen av 2000-tallet. Vi kan da ikke være så naive.

Anders Behring Breivik har fått det som han ville, han har klart å skape kaos og usikkerhet – og det er vi selv som tillater ham å klare akkurat dette. Det ble da visselig sagt at man skulle møte denne perioden med mer åpenhet og mer demokrati; hvis dette er slik COOP Norge og Platekompaniet definerer disse ordene, ja da er jeg skremt.

Lux e tenebris