Å spare seg til fant

Det er ikke til å legge skjul på at en rekke kommuner har store likviditetsproblemer, noe som igjen fører til at man må spare inn der man kan. Det er også en kjensgjerning at sparetiltak sjelden faller i god jord, men slik som Andebu Kommune valgte nå, det er under enhver kritikk. Der gikk de like greit og sa opp funksjonshemmede Ivar Honerød (56) etter at han hadde jobbet der i 36 (!) år.

Hva var gevinsten? Siden mannen er født med cerebral parese, men har klart å fungere i arbeidslivet har han siden 1999 jobbet i en 50% stilling. Av den stillingen så har NAV dekket 65% av lønnen hans slik at kommunen da sitter igjen med en knapp besparelse på 80-90.000. Når man da ser at politikerne ikke engang var klar over hva som ble gjort, kan man jo stille spørsmålstegn til hva politikerne egentlig gjør.

Denne mannen hadde bare noen få år igjen før han hadde gått over i pensjonistenes rekker, og Andebu Kommune kunne stolt ha vist at de hadde hatt funksjonshemmede som hadde jobbet der i over 40 år. Det for meg hadde vært noe å skryte av, en innsparing så liten, ja da vil jeg påstå at det er noen i administrasjonen der som ikke har helt oversikt over sine ansatte.

Innsparingen hadde nok vært langt større, hadde de begynt å sparke de menneskene som sitter i administrasjonen i stedet. Det er jo tydelig at når politikerne ikke engang er klar over at slike mennesker mister jobben, da er det enten alt for mange lederledd, eller så er det nøkkelpersoner som ikke gjør jobben sin. Uansett, jeg tør påstå at de trolig er en større utgiftspost enn det Ivar var.

Det er jo også et tankekors at ingen av politikerne i Andebu Kommune løftet så mye som en finger før stortingsrepresentant Karin Lian (AP) tok tak i saken. Man burde jo kunne ha tiltro til sine egne politikere fremfor å håpe at andre ser hva som skjer og står opp for en. Kanskje dette kan være en vekker for alle kommuner; det er svært få personer som står 40 år i arbeidet sitt i dag. Jeg blir oppgitt.

Vi bør løfte folk som Honerød frem, ikke gjøre hva vi kan for å utelate de fra samfunnet.