En positiv resesjon

Man kan forstå seg på mye når det gjelder økonomi, og det hører med til det dagligdagse at man nå hører om det ene problemet etter det andre. Derfor er det kanskje ikke så rart at man da ikke løfter så mye på øynene når man etter hvert aner konturene av at USA sitt korstog mot sunn fornuft er på vei til å føre den vestlige sivilisasjonen tilbake til 30-årene.

Yngve Slyngstad har gjort seg bemerket for sin bemerkelsesverdig dårlige måte å håndtere oljefondet på, ikke det at kritikken ser ut til å ha påvirket ham i større grad. At USA ikke klarer å håndtere sine problemer, det er skremmende nok, men at vi her i Norge i så stor grad overlater vår fremtid til vill spekulasjon, ja det får hårene på ryggen til å stritte verre enn hos et skremt piggsvin.

Her snakker vi tap i flere hundre milliarders-klassen, nok til at enhver med respekt for annen manns eiendom ville hatt store problemer med å sove om natten. Etter hvert som jeg har blitt eldre, har jeg dog lært meg til at det meste vil ordne seg, bare man tenker positivt. Slik at når man snur litt på det kan jo en resesjon være et frisk pust.

En øl som i dag selges for 80 kroner og servers i noe som kan ligne på champagneglass vil da få en noe mer edruelig pris, og selges for 20 kroner tappet i et ordentlig øl-glass. Selvfølgelig, lokalet vil nok da også være nedgradert fra Aker Brygge til bakgata i Moss – men når alt kommer til alt, det som havner i glasset er uansett det samme.

Den ordinære mann i gata vil være fornøyd med å kunne kjøpe en kopp kaffe til 10 kroner; og vårt utstrakte vokabular vil smått begynne å komme til hektene igjen. Ord som Café Latte vil være noe som hører fortiden til, og det vil bli mer normalt å spørre etter kaffe, slik normal svart kaffe som våre foreldre vokste opp på. Kjenner du godt etter merker du nok ettersmaken fra fødselskaffen.

Yrker som har sprunget frem i lys av vår materalistiske verden, som stylister, interiørdesignere og andre som tjener til livets opphold på nær sagt ingenting må da belage seg på å bytte ut hårfrisering av realitystjerner til en ordentlig jobb, hvor man faktisk får betalt for levert arbeid per time, og ikke hvordan man tar seg ut fra sekund til sekund.

Neida, ingenting i mot at folk livnærer seg på hva som gleder de, og det er heller ikke til å skyve under en stol at gjeldskrisen er selvforskyld – man kan heller ikke peke mot en person og påstå at det er hans skyld, for vi mennesker er flokkdyr. Der alfa-mennesket går, der vralter resten etter. Vi er som en saueflokk, faller sjefen utfor et stup så følger vi gjerne med.

Det er et paradoks at samfunnet nå baserer seg på filosofien om at så lenge du låner mer penger enn du noen gang har mulighet til å betale tilbake, ja da er du respektabel og følgelig kredittverdig. Det er slike lånepakker som gjerne også får stempelet AAA. En sikker investering. Knapt noen den gangen ble avfeid i døren, mens i dag – skal du nærmest ha en egen gullbeholdning for å komme deg på boligmarkedet.

Personlig kan jeg finne på å ha søvnløse netter over min egen lille gjeldsbyrde, hvordan da Barack Obama klarer å finne roen til å sove, er vanskelig å fatte. Kanskje har han en egen tjener som kakker ham hardt i bakhodet slik at han flater ut hver kveld? Kanskje er det den samme modellen som Slyngstad har adoptert?

Vi får håpe at man har en langsiktig plan for hvordan man håndterer våre verdier. Om ikke, så håper jeg i det minste man har satt av noen ekstra kroner i de påtroppende budsjettene, for da tror jeg jammen hver enkelt av oss kunne trenge å få tilsendt egne hodekakkere for å få sove. Da først kan vi gå til sengs og i alle fall forvente å få sovet natten igjennom.

Carl I. Hagen, her har du et spennende prospekt for dine utenlandske arbeidere.