Pages Navigation Menu

Lokale meninger, globale ytringer

Du allmektige suppe

Suppe, denne våte sammensetningen av alt vi finner i s…

Selvklipp for hårsåre

Tiden løper fra en når man har små barn, dagene oppl…

Høy flatkarbo med ekstra fyll

Landets aviser og ukeblader fylles opp med alskens gode…

Geriljasand, en fryktet motstander

Skrevet av den 22.08.2011 | 0 kommentarer | 26 visninger

Sandkorn, disse små innpåslitne entitetene som like gjerne kunne vært maur. Når vi nå var i Tyrkia fikk jeg den store glede av å stifte nærmere bekjentskap med hvordan sanden ter seg i sitt naturlige element, eller – hvordan den ikke ter seg. Hvorfor man da finner at folk er villige til å sitte stille på et overfullt fly i timesvis for å bli invadert av disse entitetene, det er forbi min fatteevne.

Jeg har lang fartstid med maur, jeg har til og med prøvd å gjøre meg til venn med de – men vennskapet har nå kommet dithen at vi begge forstår at det er best for alle parter at vi holder oss hvert til vårt. Sanden, den forstår ikke disse grensene. Jeg vil faktisk påstå at sand er langt mer innpåsliten enn maur, mauren forstår at jeg er sjefen – det gjør ikke sanden.

Nomadesand er vel for så vidt et godt begrep om sandkorn. De er flyktige entiteter, sjelden fornøyd med tingenes tilstand eller hvor de er i livet – stort ønske om og utforske verden, men de vil nødig betale stor for det så de ser aller helst at de kan tuske til seg gratisturer ved å snike seg inn i alskens hulrom som du ikke trodde det skulle være mulig å få sand i.

Hvordan denne horden med sandkorn klarer å finne veien fra bakken og inn i alle slags kroppsdeler er for meg et stort mysterium. Men at de klarer det, det er noe man kan heve over enhver tvil. Utspekulerte og frekke er de, disse små entitetene som man aldri kan vite hvor man har. Plutselig har de funnet veien gjennom flere lag beskyttelse og lagt seg som en hinne på alt av pålegg.

Dette er du selvfølgelig ikke klar over før du setter tennene i det som forventes å være et herremåltid, og før du forstår at det ikke er kneipen som er ekstra tørr i dag, så har du sand langt ned i ganen og mellom tennene. Desperat hiver du da maten fra deg til nærmeste måke, kaster i deg en flaske vann før du innser at sand og vann kombinert er tilnærmet lik sement.

Man kan sågar stå stille på en sandstrand hvor da kun bena er i kontakt med bakken, etter noen minutter kan du ta det for gitt at du finner sandkorn i nesen, bak ørene, mellom tennene og selvfølgelig dypt begravet inne i navlen sammen med alt annet som samler seg der. Navlen er vel det nærmeste man kommer søppelplass på kroppen uten å bli vulgær.

Det er derimot først når du da skal bevege deg igjen at du forstår at sandkornene ikke har noen personlige grenser. Det skraper og gnisser, og du skal ikke gå mange meterne før du må innse at du har fått gnagesår i baken. Perfekt, med tanke på at du da helt sikkert fant ut at du skulle være sunn og gjerne har en lengre sykkeltur foran deg før du er hjemme igjen.

Tro ikke at det hjelper å skylle seg, nei – sandkorn klenger seg til kroppen som at det var livet det gjaldt. Tar du skikkelig i og spyler, vil du snart se at du har en tykk grøt som dekker hele deg i stedet. Med slike opplevelser kan man jo stille spørsmålstegn til hvorfor mennesker da velger og ligge i timesvis på slike torturområder.

Det de derimot glemmer er at de da eksponerer kroppen for utallige angrep. Sanden kan være en grusom fiende. Ligger du med ansiktet ned vil du ved første innpust merke at fortroppene til sandhæren jobber seg oppover ansiktet og graver seg inn mellom leppene. Angrepet er i gang, og du prøver forgjeves og spytte de ut igjen, men som nevnt – vann er ingen hindring.

Derfor tar det gjerne ikke mange minuttene før du kaster deg over på rygg. Ikke tro at det hjelper, sanden har en god medhjelper i vinden, og snart er du under angrep av fallskjermskvadronen sand #2. Nesen og øynene er praktmål, og når du da skriker ut i smerte står neste skvadron klar til å droppes rett inn i munnen din.

I din uvitenhet har du smørt deg inn i sololje for å fritere kroppen, det angrer du nok bittert på nå som du ruller rundt i sanden og vrir deg i smerte. Da fylles kroppen av flere lag med sand, og tredje infanteritropp, bergtroppen gjør klar til å støte inn i alle åpne hull de finner på kroppen. Du kan like gjerne gi deg, du har uansett tapt.

God tur til syden nå som høsten setter inn!

Anbefalte lenker
Aktivitet