Egoistiske foreldre?

Mine barn er heldigvis i seng kl 1800 (under ett år) og klokken 1900 (3 år). Det har bare vært naturlig å tenke at de skal legge seg da. De er jo trøtte og slitne. Har aldri falt meg inn å holde dem oppe lengre bare for å få mer tid med dem. Jeg tok avgjørelsen med å gå ned til 60% stilling for å få mer tid. Det svir i lommeboka, men penger kan jeg tjene senere. Denne tiden med barna får jeg aldri igjen.

trykka på feil knapp først her.
Helt satt på spissen har vi alle valg om hvor vi vil bo.
Velger du å bo i for eksempel Oslo, ja så MÅ de fleste av oss ha to jobber +.
Velger man å flytte «på landet» kan man kanskje klare seg med 1 inntekt og samtidig ha et like godt familieliv.
Alt handler om valg, valg, valg.

Jeg valgte familie, flytta på «landet». Vi klarer oss med 1 inntekt og har lagt litt mer penger i bil slik at vi med tid og stunder kan reise og besøke familie og venner.

Valg, valg, valg!

I alle år har jeg forsøkt å få 11-åringen til å legge seg «etter anbefalingene», med han trenger rett og slett lite søvn! Sluttet å sove på dagtid da han var to år.  Nå går han i sjetteklasse, legger seg kl 2130 i ukedagene og 2200 i helgene, og enda er han våken opp mot en time etter leggetid. Nå ser jeg at fireåringen er samme type, ingen hensikt å legge ham tidligere tidligst kl 2000. Begge to våkner av seg selv kl 0630-0700 om morgen, helg og ukedag.

Jeg synes det er egoistisk når foreldrene tvinger barna til å ligge våken i senga i timesvis.

Blir litt opgitt av alt dette bør og ikke bør gjøre. Mine barn er ikke like dine/deres barn, barn er invudelle mennesker med forskjellig behov. En god barneoppdragelse har ikke noe fasit det er noe man må ta med tiden og sunn fornuft. Foreldre skal være der for barna sine, lytte og lære deres behov. Jeg har selv 2 barn (2 år og 4 månder) og vet at faste rutiner skaper tryghet. Mine barn kommer altid først, jeg ser på deres behov og plannlegger livet vårt etter det. Det første leveåret til min 2 åring hadde vi ingen regler for legge tid p.g.a amming og tilkejnning. Men vi hadde faste måltider, bade/steletid på kvelden og lesestund. Fritid til oss var ikke prioritert fordi vi mente det ikke var viktig akkurat da. Vi fikk en sove pause/kaffe pause når barnet sov det var nok det. Ikke før 2 åring var 1 begynte vi med fast leggetid og for oss ble det  en time på dagtid og kl 8 på kvelden, da sover hun til 7-8 tiden neste dag og det gjør hun enda. Barnehage tok vi også som det kom, det var ikke før i sommer at vi så at behovet for kontakt med andre barn var tilstede så da søkte vi på barnehage og hun går nå 3 dager i uken, 3 dager fordi jeg mener at hun er for liten for full tid og da for hun en langhelg hjemme. Da blir barnehagetiden noe hun kan glede seg til. Vi vet at hun står opp maks kl 8 så hun begynner barnehage kl 9, vi spiser middag kl 5 så jeg henter henne kl 4 altså null stress og helt tilrettelagt hennes behov.
 Fritid til mor og far er jo også veldig viktig så barnevakt en gang i blant er bare sunt for alle og man er ikke dårlige foreldre av den grunn. Jeg mener at litt vekke fra mamma og pappa tid hos tante o.l er bare sunt for barnet. Men i det første halve leveåret ihvertfall skjer ikke det hoss oss, det klarer jeg ikke og etter dette savner jeg barnet mitt etter 1 time så lange pauser blir det ikke.
Men dette er oss jeg har fullforståelse for at andre ikke gjør det samme eller tenker, mener og kan gjøre det på denne måten. Selomm vi ikke er avhengig av 2 inntekter og har klart å legge opp en stress fri hverdag så er det ikke sånn for alle. Det samfunnet vi lever i dag er ikke tilrettelagt for det og jeg ser meg heldig som har så mye tid med mine og alikavel god råd. Familie er et puslespill i endreing hele tiden og jeg mener at folk må for all del lese, lytte og spør om råd men ikke bruk det som en fasit. Fin deres egen rytme, lytt til barna og legg opp hverdagen slik dere mener er best. Tross alt det er dere som kjenner barnet/barna og familiens behov best. Ikke hør på mennesker som kommer med pekefingeren og fy fy komentarer. Så lenge man gjør sitt beste og er der for sine så gjør man ikke noe galt. Det viktigste en mor og far kan gjøre for sine barn er å vise at de bryr seg og er glad i barnet og det kan gjøres på mange måter.

så perfekte dere er,skriv dere inn på perfekt lista. 

Barna er forskellige og noen trenger mer sovn enn andre. Mine barn likte aldri å legge seg tidlig. Vi har prøvde alt mulig. Minst jente (2 år) sover kl 21.00 til 21:30 hver kveld og sover til 9.00. Hun sover 2 timer i bhg også, så hun får nok sovning. Hun er ikke trøtt og leker og synger helt til kl.21:00. Hvis hun er trøtt før kl.21:00, kommer hun til meg, sitter på armene mine og sover som en engel.
Ikke finnes ingen perfekt oppskrift om hvor mye hver enkelt menneske eller barn trenger å sove. Kroppen våres er vår best venn og signaler kommer når er tiden for å hvile oss, spiser, osv.

Så fint for deg. Personlig er jeg sikker på at mange barn kan få mere samvær med skift arbeidende foreldre. Verden er ikke svart hvit, for noen ville døgn åpene barnehager være bra både for barn og foreldre. 
Det er ikke sånn at mennesker som tar skift arbeid altid har så mye valg når de leter etter jobb. Så ender man opp uten jobb på feil tidspunkt.. hva gjør man da? gå på sosialen? eller jobbe skift? Hva tror du er best for barnet?

Jeg vet ikke om du la merke til spørsmålstegnet som sto etter tittelen, men innlegget var ment for å få folk til å engasjere seg, komme med innspill, sine egne tanker og sette seg inn i andres vinklinger på en hektisk hverdag. Og det er akkurat det folk har gjort også, kommentarfeltet florerer av gode tanker, fantastiske familier og alle slags variasjoner på løsninger som fungerer for den familien.

Med andre ord, jeg oppnådde det jeg ønsket, å skape et engasjement rundt emnet; og om du tenker litt – har ikke alt av engasjement som er vist her så langt bevist nøyaktig det motsatte av hva tittelen støter deg med? Jo, nettopp, at våre barn har foreldre som gjør sitt ytterste for at de skal ha det alldeles strålende.