Politiske dinosaurer

Torgeir Lorentzen hadde et glitrende innlegg i dagens Gjengangeren. Et innlegg hvor han trekker frem den fantastiske jobben våre folkevalgte legger ned, time etter time, uke etter uke – og i de fleste tilfeller uten at de kan hverken berike seg selv, eller høste noe særlig med popularitet. Akkurat det står det stor respekt av.

Her trekker han frem at enkelte politikere som Alf Henriksen (R) med sine 32 år i lokalpolitikken, og Nils-Henning Hontvedt (AP) med sine 24 år har stått der som bautaer. Jeg har den ytterste respekt for hva disse menneskene har gjort, forkastet av sin egen tid for å fronte kommunen og deres tanker om hva som er best for oss i gjennom så mange år.

Men det er også her noe av problemet ligger.

Ser man på valglistene i årets kommunevalg ser man fort at gjennomsnittsalderen er høy, med en snittalder på over 50 år så er det også tydelig at de unge ikke engasjerer seg like mye. Det er selvfølgelig enkelte unge som utpeker seg, og all ære til de – men de fleste andre ser ikke ut til å favne noe særlig politisk engasjement før de trekker opp i årene.

Derfor kan man også trekke det dithen at da vil man jo også følgelig få en politisk agenda som er sterkt speilet etter disse individers syn, de som da har tråkket opp de stiene som kommunen nå har fulgt i flere tiår. Horten og Borre kommune har, i hovedsak, hatt enten Høyre eller Arbeiderpartiet sin politikk som forankring.

På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde vi en periode hvor Venstre var det førende partiet, bortsett fra det har vi bare hatt en periode (1978-1979) hvor Kristelig Folkeparti, med Johs Synnes i spissen hadde makten. Etter så mange år, og med politikere som nærmest gror fast i stolene de sitter i er det nok liten grunn til å tro at utfallet av valget vil ha noen større påvirkninger.

Dog, jeg har ingen problem med å være den første til å applaudere forandringer.

Nå bør man ikke svartmale heller, det er flere ungdomspartier som står på for fullt, og den politiske interessen over det ganske land er høyere nå enn den har vært på mange år. De legger ned et fantastisk arbeid, de står på, og kanskje ser vi flere vestfoldinger i regjering i fremtiden, ja hvorfor ikke som statsminister?

Jeg liker å sette hårete mål, det er lov å tenke stort og satse stort – kanskje går det ikke alltid like bra som man hadde sett for seg, men da kan man i det minste si at man prøvde, du gav alt, det gikk ikke, men ingen kan komme og si at du ikke forsøkte. Høyresiden i kommunen har mange hårete mål, noe jeg syntes er flott. De resterende klamrer seg til det vante, det man alltid har gjort.

Men så er det økonomien da, hårete mål kan være greit det – i tider hvor man har mulighet til å prøve, den tiden er nok ikke inne for kommunen på det nåværende tidspunktet. Hva er egentlig til det beste for kommunen? Langsiktige planer vil jeg påstå. Man må tørre å se lengre enn 4 år, ja vel så er det kanskje ikke du som får æren av å klippe snoren, men det var du som la grunnlaget.

Leser man partiprogrammene ser man raskt at de fleste er enige om noe; utdanning, helse og eldreomsorg. Selvfølgelig med litt variasjoner i forhold til hva de mener bør gjøres, men man ser at noe må gjøres. Men før man begynner å kreve omstrukturering, endring og alskens tiltak bør man se på toppen først – hva kan vi gjøre med administrasjonen; her trenger vi sterke og dyktige ledere.

Leder ja; Nils-Henning Hontvedt kan man si at vist seg å være en god leder for kommunen. Jeg er ikke alltid like enig i politikken, men lederevnene skal man ikke si mye på. Enda man har situasjoner hvor man finner at aktører står steilt mot hverandre har han på magisk vis klart å dra det hele i land. Her kommer nok konflikthåndtering fra skolesektoren godt med.

Konvolutten som vi alle nå har fått i postkassen som riktignok inneholder partiprogrammene til de fleste (bortsett fra Verdipolitisk Parti) er nok lettere lektyre enn man gjerne finner i partiprogrammene. Lorentzen poengterer at det er ingen grunn til å gjennomhulle konvolutten med syl; nei til det er det nok for mye gjentakende ord til at man enkelt kan tre en syl igjennom.

Nei, hadde de bare satt seg ned, gått igjennom punktene sine og luket vekk alt de egentlig var enig om, hadde vi nok sittet igjen med langt færre punkter. I bunn og grunn hadde man da hatt noen enkeltpunkter; privatisering, havneområdet, jordbruk og økonomi (skole, helse og omsorg). Hadde det ikke vært enklere å da diskutere noen få punkter i stedet?

Kanskje skal vi heller lage et nytt fellesparti? Der unge aktører blir løftet frem slik at de får tilegnet seg den politiske erfaringen de trenger for å kunne ta gode beslutninger i fremtiden. Tross alt, det er de unge som etterhvert skal ta over denne kommunen, ofte kan det kanskje være smart og stoppe opp og høre hva de ønsker for fremtiden også?

Hva med Fornuftpartiet – vi bruker sunn fornuft.