Den dødelige mannesyken

Da er det endelig bekreftet at når vi mannfolk blir syke, ja så blir vi faktisk sykere enn hva kvinner blir. Dette har da genforskere ved et universitet i Belgia kommet frem til. At de i det hele tatt har tatt seg bryet med å forske på dette forstår jeg ikke, de kunne da virkelig bare ringt meg – dette har jeg kunnet bekrefte i en årrekke. Mannesyken er fæl.

Du vet jo hvordan det er, først har din bedre halvdel en pjuskete influensa og allerede da vet du det, det kommer til å bli en lang og vanskelig uke. Etter noen haltende dager er hun gjerne frisk og rask, mens du kjenner det ulmer, det bygges opp et realt monster og det er ingenting som kan stagge det. Mannetrollet er på vei, og det er sultent, sultent på oppmerksomhet.

Hadde det ikke vært for at vi mannfolk måtte ta til takke med ett Y-kromosom og ett X-kromosom hadde vi sluppet å måtte gjennomgå disse nedbrytende periodene i livet, perioder hvor ingenting føles mer korrekt enn å ligge langflat på sofaen mens man ynker og akker seg. Du kan ikke bebreide oss, bebreid kvinnene for at de i sin sluhet snappet til seg dobbelt opp av X-kromosomer.

Det er jo ikke for ingenting at de stakkars mannfolkene som kvinnfolkene har kastet fra seg i vegkanten blir referert til som X’er; man samler jo gjerne på disse X’ene – men vi kan jo ikke bebreide de, det ligger jo i deres natur. Genene legger jo opp til dette fra barndommen av, kvinnfolk skal gjerne ha flere X’er enn mannfolkene.

Ser man på helheten så ser man jo også andre ting disse kvinnfolkene har snappet til seg; de lever lengre, de har bedre immunforsvar, i større grad overlever de kreft, i mindre grad rammes de av hjerte- og karsykdommer, infeksjoner og skader biter ikke like godt – og blodforgiftning er ingenting. Alt fordi at det første skilsmisseoppgjøret endte med at mannen måtte gi fra seg et bein i X’en slik at han satt igjen med en amputert X, eller Y som det nå ble hetende.

Så neste gang du ligger der på sofaen hvor snørr og tårer renner, så kan du huske på at du kan skylde på kvinnfolket. Hvorvidt du får noe medfølelse kan jeg ikke garantere, men når du har det som aller verst, så kan du i det minste ha en ting klart for deg.

Du syter fordi det er genetisk korrekt og mannesyken er grusom.