Høy flatkarbo med ekstra fyll

Landets aviser og ukeblader fylles opp med alskens gode idéer til hvordan du skal kunne bli klar til bikinisesongen, hvordan du kan gå ned flerfoldige kilo i løpet av kort tid og ikke minst, hvordan du kan oppnå alt dette uten å gjøre stort mer enn å spise korrekt. Akkurat nå så rir lavkarbo-dietten over landet, hvor man da blir lovet resultater som er helt fantastiske.

Dette er da vidunderkurer som i stor grad overgår hverandre for hver artikkel som skrives, og baserer seg man bare på de nasjonale medier her i landet er det sikkert mange hundre forskjellige metoder å gå ned i vekt. Felles for de fleste er at de glemmer den som faktisk fungerer, nemlig moderasjon og aktivitet. Men slikt selger jo ikke aviser og blader, så det er jo ikke noe man behøver å skrive.

Etter at du har fortært din tiende familiepakke med egg, og har startet som egen bacon-grosist følger du kanskje flokken over på den neste vidunderkuren; da flesker du til med all slags pulverdietter og regner med at dette, kombinert med 200g sjokolade og TV-titting selvfølgelig vil gjøre susen. I alle fall var det min oppfatning. Jeg tror det var elementer som ble borte i presentasjonen.

Ser man over alle slags fantastiske råd så kan man jo fort trekke det dithen at følger du bare disse rådene bør du fint ta av et halvt-hundrekilo i løpet av den neste måneden. Allerede her blinker det store varsellamper for min del; dette kan da nødig være sunt? Men, ingen sier noe, ingen motstrider dette, og dette står jo på trykk i våre ledende aviser, da må det jo være korrekt?

Dette maset og jaget etter å være perfekt. Er det rart at det er så mange kvinner i det vestlige samfunnet som har problemer? Jeg er mann, jeg er overvektig, men ikke kom her og si at jeg ikke har det bra, for det har jeg. Men som sagt, jeg er mann – menn med pondus har siden tidenes morgen vært mer akseptert enn noe annet.

Selvfølgelig har jo dette hysteriet også nådd meg, vært et flittig støttemedlem hos forskjellige treningssentre, jeg kjøpte en trimsykkel som etterhvert ble brukt som klesstativ til min kjære kones store fortvilelse, spesielt siden trimsykkelen sto rett ved siden av klesskapet. Jeg har dratt på meg treningsdress som kunne forveksles med kondomdress og syklet, i alle fall noen uker i året.

Men jeg er nå uansett den jeg er, og selvom jeg selvfølgelig hadde hatt godt av å være en 20 kilo mindre, så er det ikke dermed sagt at jeg går hen og livnærer meg på gulrotdietten. Hva har du igjen av livet om du hele livet jobber for å holde deg i livet, du unner deg ikke gledene av livet bare for å ende opp ved samme himmeldør som jeg en gang i fremtiden.

Når du da står utenfor himmeldøren, sprek og klar for å starte på livet, så skal jeg heller ramle over den dørstokken med sviktende helse, hjerte som takker for seg når jeg får se den himmelske bufféten som er stelt i stand og følelsen av at jeg virkelig fikk levd livet på både godt og vondt. Du derimot vil stå der, foran bufféten og lete etter Fedon Lindberg.

Nei, du får snøre på deg joggeskoene så skal jeg heller sette meg godt til rette i sofaen med min kjære sønn og kose meg med en god film, og når du ramler heseblesende inn døren og visper sammen neste grøtfylling så skal jeg tenne lysene og sette meg ned med familien min og kose meg med en bedre middag. Livet er herlig – på tide å smelle sammen en høykarbo-kake.

Livet skal leves fremover, ikke bakover.