Hodeplagg til besvær

Det har vært mye diskusjon nasjonalt, så vel som regionalt (Vil forby niqab – Gjengangeren 10.02.2012) rundt bruken av hodeplagg – eller nærmere bestemt tildekking av mennesket. Her har man grupperinger som ønsker å tillate slike holdeplagg som niqab, andre igjen ønsker å forby dette. Så har man politikerne som vegrer seg fra å ta standpunkt og heller sender ballen videre for å la andre ta hånd om slike opphetede diskusjonsemner.

Mange ser ut til å glemme en viktig sak her; niqab er ikke et produkt av religion, og i alle fall ikke fra islam. Ved 2 forskjellige referanser (Strabo, gresk geograf fra det første århundret – og Tertullian, kristen forfatter fra det tredje århundret) har man relasjoner til at slike hodeplagg ble benyttet allerede før islam kom på banen. Derfor kan man heller ikke påstå at dette er noe som skal utføres under tvang fra en allmektig, da man her finner referanser fra tidligere, noe som heller bygger under teorien om at dette er en kulturell tradisjon.

For mange som kommer fra land hvor niqab er sosialt akseptert – og i ekstreme tilfeller – også håndhevet ved lov, er jo dette noe som for de er en del av deres identitet. Det er deres kulturarv på samme måte som vi har vår kulturarv i våre klesplagg. Men det er ikke dermed sagt at vi går i protesttog for å få lov til å undervise i bunad på skoler i Jemen.

At man må få lov til å gjøre som man ønsker i sin private sfære og på sin egen fritid – ja selvsagt – om man ønsker å videreføre tradisjoner fra hjemlandet må de for all del få lov til det. Når det sømmer seg. Men når man da går på jobb, som lærer – politiker, eller i andre yrker hvor det rett og slett ikke sømmer seg å gjemme ansiktet, ja så bør man også kunne klare å forstå at slik er kulturen i dette landet. Det hadde jo tatt seg ut om vi forlangte at det skulle være helt greit å gå på butikken og i banken med finlandshette.

Gjør man det greit for en gruppering å dekke seg til, så bør dette da også være greit for alle andre grupperinger. Det er ikke slik at enkelte grupperinger skal kunne påberope seg spesielle rettigheter av kulturelle årsaker og gamle tradisjoner.

Samtidig må man ikke glemme at disse «tradisjonene» gjerne har blitt påtvunget disse kvinnene. Det er ofte en grunn til at de har kommet hit til Norge – gjerne i sammenheng med at de har flyktet fra slike omstendigheter; for disse kvinnene kan det være vanskelig å se at i et sekulært samfunn som Norge, så tillater vi innføringen og bruken av symboler som for de kan være vanskelig å relatere seg til.

Klesplagg kan være sterke symbolbærere. Vi har ku-klux-klan og deres velkjente hvite hatter. Vi har nazismen, deres bruk av uniformer preget av norrønne og egyptiske merker. For disse grupperingene var det gjerne en sterk tro på at dette var korrekt, dette var noe de ønsket å fremme. Men like fullt, vil man neppe kunne akseptere en bruk av slike symbolikker i dagens samfunn.

Derfor er det særdeles viktig at man da ser forbi en enkelt sak og heller fokuserer på det store bildet. Hva ønsker man å sende av signaler? Er det greit at grupperinger kan ikle seg hva enn de måtte ønske når man er i det offentlige rom? Er det da samtidig greit at jeg heller velger å la være å ta noe standpunkt og dropper klær i det store og det hele? Da tror jeg veien til kasjotten blir rimelig kort.

Ser man litt utenfor våre egne grenser ser man at det er flere land som allerede har innført regler mot bruken av slike klesplagg. I Canada er det faktisk muslimer som har gått i bresjen for å få innført restriksjoner, Belgia har innført restriksjoner, så ledes har også Frankrike gjort. Nederland planlegger å innføre lignende restriksjoner som Frankrike, mens i England er det allerede rettspraksis som tilsier at arbeidsgiver kan med loven i hånd forlange at niqab ikke benyttes på arbeidsplassen. Tunisia og Tyrkia har begge restriksjoner.

Hvis våre kvinner drar til land hvor niqab er kulturen, så forventes det også at disse dekker seg til. Graden av tildekking varierer selvfølgelig til hvilket land man drar. Vi må justere oss etter deres kulturer og tradisjoner, noe som jo egentlig er helt på sin plass. Men da bør det også være slik at når de kommer hit, er det våre regler som gjelder.

Så hva bør man da gjøre? For å unngå at man får en rettspraksis som tilsier at enhver med en eller annen form for overbevisning kan løpe rundt med de symboler man ønsker, bør man da sette et klart skille. Hva man gjøre på fritiden er sin egen sak, men hva man gjør i det offentlige rom bør da være innenfor de rammer som alle kan leve med.

Vi lever i 2012, menneskeverd er så mye mer enn klærne vi har på oss.