Pages Navigation Menu

Lokale meninger, globale ytringer

Folkemøte om prøveboring

I kveld ble det avholdt folkemøte i kommunestyresalen …

Debattmøte om folkeavstemning

I kveld var det debattmøte på Gamle Horten gjestegår…

Bakkenteigen-alternativet e...

Jernbanen må selvfølgelig til Horten; det er vi alle …

Gunnar «Kjakan» Sønsteby

Skrevet av den 11.05.2012 | 0 kommentarer | 46 visninger

Få Nordmenn har betydd mer for dette landet i nyere tid enn hva Sønsteby gjorde. Den innsatsen han og andre med ham utførte under andre verdenskrig kan man aldri få takket nok for. En ung mann var han den gangen og han valgte å bruke 20-årene sine på å kjempe for hva han trodde på. Frihet og demokrati.

Han ble en gammel mann, Sønsteby. Men like klar i dag som han var i de aprildagene hvor Tyskerne kom inn i landet. Det er slike menn som ham som viste oss vei og som pekte seg ut som gode ledere. Ut av krigen hadde vi nok kommet uansett, men hvem kan si hvor vi ville vært hadde vi ikke blitt ledsaget av slike rettskafne og modige menn.

Ord blir fattige i en slik stund – en bauta har gått bort; derfor skal jeg heller prøve meg på å hedre ham og hans minne på en litt annerledes måte;

Fra Rjukan han kom, sågar en gutt han da var;
Til Oslo han for, og inn i militæret det bar;
Når krigen brøt løs, og tyskerne kom;
Han reiste seg opp, og sto i mot denne flom.

For Konge og fedreland, for landet han elsket;
Gjorde han seg snart, hos Tyskerne bemerket;
Fehmer han arbeidet, både natt og dag;
Studenten skulle taes, slik at han kunne få velbehag.

Men Kjakan var listig og merket nå straks;
De feller og angivelser – kanskje var det óg litt flaks;
Kom seg rundt, til Sverige og England det gjorde han;
Snart ble han óg agent, og gutten var blitt mann.

Bomber og granater håndterte han med nerver av stål;
Studenten som unnslapp fra Fehmer og Terboven sitt skrål;
Men ingen fikk kloa i mannen de ville kaste i deres spjeld;
Hva het han sa de? Var det Gunnar, Kjakabråten eller Erling Fjeld.

Vi skylder deg alt for den jobben du gjorde;
Du viste oss at krigen kan vinnes, men for freden vi må jobbe.
Utrettelig du fartet rundt det ganske land;
For å vise og fortelle at man trenger bare å strekke ut sin hand.

Nå har du forlatt oss, men ditt minne vil aldri forvitre;
Vi må ta med oss alt hva du var, og la din stjerne glitre;
I ærbødighet og stillhet vi nå senker vårt hode;
No. 24; du viste oss veien igjennom det onde og ut til det gode.

Takk, Sønsteby (1918-2012)

Anbefalte lenker
Aktivitet